8.3.11
Jeg bygger. Den ene biten føyer seg til den andre, slik er fremgangsmåten alltid. Løsningen ligger ikke gjemt et eller annet sted som et kamuflert mirakel, strukturer skal ikke avdekkes, de skal oppstå av seg selv. Fra null skal det tilføres en brøkdel, det første element skal trekke til seg det neste, og det neste, til verket er funksjonsdyktig. Materialenes ubetydelighet og beskjedne identitet hindrer dem ikke i å utfolde uant potensiale når de står på samme scene og utgjør en visuell helhet, en komposisjon hvor hver enkelt del er betydningsfull og uunnværlig. Ved å bytte om på plassene oppstår usette kombinasjoner, rene oppdagelser som kan sammenliknes med nye trekk i sjakkspill. Undring og glede, som når nye formler blir avdekket for matematikere. Formler som overbeviser i dristighet og enkel skjønnhet.
Subscribe to:
Posts (Atom)